Høsten er over oss og det betyr at det er tid for grunnkurs i regi av Norsk Redningshund Organisasjon. Lørdag 6. oktober møtte det opp 19 deltakere med til sammen 17 hunder på første dag av årets grunnkurs. Den første dagen får deltakerne en teoretisk innføring i redningstjenesten i Norge og dennes organisering, de får lære mer om NRO og godkjenningskrav og de får en første innføring i de ulike søksformene og begrepsbruk. Øvelsene veisøk, rundering og avstandsdirigering blir også demonstrert i praksis.

Søndag var det første praksisdag og hele dagen ble tilbragt ute. Været vi alle hadde bestilt kom til rett tid, strålene sol og ypperlige forhold for utendørsaktiviteter. Førere og hunder ble fordelt på fire grupper med hver sin instruktør og terrenget ble fordelt så ingen skulle forstyrre hverandre.

Den første praksisdagen er det viktig å forklare litt om premissene for treningen, hvilke forventninger den enkelte har og tidligere erfaring med trening av hund. Kort sagt så brukes det litt tid på bli kjent både med førere og hunder. Den første øvelsen som ekvipasjene blir introdusert for er apportering av løsbitt. Variasjonen er stor, noen kan apportere, noen kan plukke opp ting uten å levere og noen har aldri forsøkt dette tidligere. Opplæringen tilpasses deretter og i løpet av to korte økter på en og samme dag så kunne en se stor progresjon hos alle hundene.

Selve søksøvelsene i overværssøk starter med introdusering av vitring, dette er for at hundene skal lære seg å bruke nesen sin på overvær til å lokalisere figuranten. Også her har noen allerede trent noen ganger på overværssøk i andre sammenhenger og noen er helt ferske. I første økt var noen hunder litt usikre på hva dette gikk ut på, men hunder er av natur nysgjerrige og når de fikk vinden rett mot seg og fikk snusen av at det var noen der ute tok det ikke lang tid før nysgjerrigheten overvant usikkerheten. Nysgjerrighet viste seg å være lønnsomt, vel framme hos figuranten var det full fest med godbiter og leker og full jubel.

Allerede etter en økt hadde overværssøket befestet seg såpass hos en ung Border Collie frøken at hun løp rett forbi figuranten uten å se denne i det hele tatt. Det ble en bråstopp bak roten og så fanget hun fint opp ferten igjen og lokaliserte figuranten. Vi som sto og så på det hele fikk oss en god latter og hundefører ble nok både veldig overrasket og stolt av hva hunden hennes hadde lært på kun to økter.

Alle de 17 hundene som møtte opp på årets grunnkurs i regi av Norsk Redningshund Organisasjon og deres 17 hundeførere + to observatører gjennomførte årets grunnkurs.

Kurset består av en teoridag med tre påfølgende praksisdager. Det aller meste er planlagt ned til minste detalj, men en ting kan vanskelig planlegges og det er været. Vi er vandt med å trene ute i all slags vær, men med ferske hunder og førere går ting lettere når det blåser de dagene en jobber med overværssøk og at det ikke blåser full storm de dagene en skal jobbe med spor. Det at det ikke pøser ned er også en fordel og i år har vi vært heldige med været og temperaturen.

Til tross for at vinden ikke alltid er like stabil og det oppleves som om det blåser “nordavind fra alle kanter” for å sitere en kjent Aukrust figur så har alle hundene opplevd å få lukten av figuranten i nesen og kjent på lykken det er å finne en person der ute i skogen som både har godbit og leke. Lykken er enda større når også matmor eller matfar kommer løpende etter og er kjempe stolt over den firbentes innsats. Det slutter ikke her det ligger en til og noen ganger kanskje to til der ute som også har godbiter og leker. Noen av dere lesere oppfatter kanskje dette som lek i skogen, på sett og vis så er det en lek, men det handler om å bygge opp en positiv forventning hos hunden. Ved å bruke overværet dvs hunden får lukten av figuranten slik en hund vil være etter et bytte i skogen så bygger vi gradvis opp søkslysten hos hunden. Dette er det første steget på veien og vi bruker ingen kommandoer i denne fasen.

Vi har også startet innlæringen av spor. Noen av hundene og deres førere hadde gått spor tidligere, mens for andre så var dette en helt ny øvelse. Det er vår oppgave som instruktører å legge til rette for den enkelte ekvipasje slik at disse lykkes. Vi bruker slepespor og/eller forfølgelsesspor i innlæringen, avhengig av hvor mye påvirkning den enkelte hund trenger i starten. Noen tar oppgaven fort mens andre trenger noe mer tid, det viktige er at hund og fører skal lykkes.

Det er fantastisk å se hvilken utvikling hundene, men også deres førere har gjennom tre praksisdager. Noen hadde aldri forsøkt apportering tidligere og siste dag av kurset både holder og leverer hunden løsbittet. Hunder som aldri tidligere har lett etter mennesker som har gjemt seg går fra å være usikre dag en til å galoppere ut dag tre med nesen høyt i sky og fulle av forventninger om at bare jeg finner noen der ute så blir det så gøy og jeg får masse skryt og ros. Det å se enkelte hunder vokse mentalt ved å mestre nye oppgaver uten å bli kommandert, og se stoltheten deres når de kommer tilbake til gruppen varmer et instruktørhjerte.

Gjennom kurset har mang en hundefører også latt seg imponere over egen hund, og også gledet seg på andres vegne når de har lykkes. Den første dagen viste noen av hundene likegyldighet og noen av usikre, den siste dagene dro de ivrig mot søksområdet med sine eiere på slep. Alle har lagt et godt grunnlag for videre arbeid med egne hunder, noen vil fortsette med redning og noen går kanskje videre med bruks og konkurranser innen denne grenen.