GRUNNKURS 2019

15 førere og hunder på grunnkurs i søk og redning

Andre helg i oktober gikk startskuddet for årets grunnkurs i ettersøk og redning. Det ligger mye arbeid bak å arrangere et slikt kurs og det er befriende når den første dagen endelig er der. Det som ikke er gjort til da får en ikke gjort så mye med.

15 hundeeiere, en observatør og 15 hunder møtte opp første kurshelg. Lørdagen gikk med til en teoretisk innføring i redningstjenesten i Norge, litt grunnleggende om hundetrening og deretter fordypning i emner som apportering, appelløvelser, ulike meldingsformer, figurantarbeid og søksformer. Dagen ble krydret med praktiske demonstrasjoner av søksøvelser og video. For å holde blodsukkeret oppe stilte Kjersti Wendt opp som vaffelsjef og stekte et lass med vafler.

Kursdeltagerne fikk en levende beskrivelse fra Birgitte Furuseth og Marianne Thorsen om deres opplevelse av det være hjelpefører på aksjoner. Hvordan adrenalinet pumper i det den spesielle tonen på telefonen ringer, ringetonen som indikerer at nå er det en aksjon på gang. Birgitte utdypet – som regel ringer det midt på natten, det er mørkt ute, kanskje det regner og blåser. Jeg har vanligvis tungt for å våkne, men da er jeg lys våken og det er bare å stå opp og gjøre seg klar. Hun forteller videre – jeg er jo egentlig mørkredd, men det må jeg jo bare overvinne så jeg har tatt på med hodelykt tatt med bikkja og gått turer i mørket. Det hjelper.

Marianne forteller og kan nesten ikke få understreket nok hvor lærerikt det er å være med på reelle aksjoner – man lærer så utrolig mye av å gå der med GPS’en, det burde dere kjøpe dere med en gang i hvert fall når dere kan bli med på aksjoner, noen ganger får man lov til å bli med inn i det aller helligste, nemlig KO der aksjonen planlegges. Man lærer masse av å være hjelpefører.

Lørdagen ble avsluttet med en demonstrasjon av appelløvelsen avstandsdirigering. Bjarne Isachsen og Liss imponerte nok mange både med utførelse, men også ved å demonstrere at det så å si ikke er behov for kommandoer men dirigering ved å bruke kroppsspråk.

Søndag var første praksisdag og de 15 ekvipasjene ble delt i tre ulike grupper. Instruktør Helge Solberg sa det så fint – det er alltid så spennende å møte de nye hundene og se hvordan de virker. Og virker det gjorde de ut fra sine forkunnskaper, rasetypiske trekk og hundeførers tidligere erfaring. Det å observere er viktig i all trening og enda artigere blir det når hundene har et spenn fra terrier til gjeterhundraser, videre til retrievere og andre jakthunder og til en blanding av gjeter- og jakthund og til slutt en trekkhund.

Fokus første praksisdag var å bli kjent med hundene og deres førere. Det ble trent grunnleggende apportering der alle hadde en fin progresjon. Søksøvelsene ble også påbegynt ved å trene overværsøvelsen vitring og ved å bygge opp en positiv forventning av å finne folk ute i skogen. Positive opplevelser er det viktigste kriteriet for å lykkes og er vær og vind med oss framover skal hundene komme langt og overraske sine eiere i løpet av de to neste søndagene av kurset.

Det har vært trent apportering og hunder som aldri før har plukket opp og levert noe tidligere har plutselig fått interesse for at det å dytte snuten si borti en orange ting faktisk gir belønning, nemlig en pølsebit. Andre har forstått at uansett hvem som holder denne orange tingen og hvor enn personen er så gir det belønning å ta den med til hundefører.

Hunder som før var skeptiske til fremmede i skogen står nå med snuten høyt hevet for å sjekke om det er noen der ute. I det de dufter at det er noen der galopperer de ut og all frykt er som blåst bort.

Siste helg ble alle introdusert for spor og fra å forstå så og si ingenting på første sporet for deretter å sette snuten rett i bakken på det tredje sporet for så å følge dette helt til belønningen i enden er en opplevelse i seg. På kursets siste dag fikk også deltakerne demonstrert grenen mantrailing ved to av NROs sporgruppes medlemmer, Terje og Marit.

Kort oppsummert så har læringskurven vært bratt både for hundeførere og hunder, men utrolig gøy og en ser på hundene at de virkelig har hatt det moro og det å trene hund skal være gøy.