Skip og Bjarne

Skip er en Working Kelpie som er født 30.09.2003. Skip er A-godkjent redningshund og er Bjarnes sjette redningshund. Bjarne er grunnleggeren av NRO og har trent redningshunder siden 1974 og har vært instruktør siden 1978. Bjarne er en nestor på området og er gruppas ubestridte leder sammen med Skip. Bjarnes primære interesse er å utvikle nye og bedre innlæringsmetoder, noe resten av gruppen nyter godt av. Skip er en Working Kelpie i ordets rette forstand. Det aller beste Skip vet er å jobbe og den aller beste belønningen er å få jobbe mer. Skip gir aldri opp og må noen ganger beskyttes for seg selv og til sitt eget beste. Skip har en unik evne til å gå med nesen veldig høyt for å fange fert og han jobber systematisk etter god veiledning fra Bjarne. Kontakten mellom Bjarne og Skip er noe resten av oss bare kan drømme om. De er et fullgodt team som vi andre har mye å lære av. Skip begynner å dra på årene og Bjarne vurderer å få seg en ny hund etter hvert og denne gangen en Border Collie tispe. Det bli spennende for resten av gjengen å følge innlæringen av en redningshund helt fra den er valp.

Astro og Marianne

Astro er en Jaktlabrador som er født 23.05.07. Hundefører er Marianne Furuseth. Marianne er gruppas yngste fører med sine noen og tjue under baken. Marianne og Astro startet treningen i NRO i oktober 2008. Tidligere trente de også litt  lydighet. Det er ikke alltid det ser slik ut, men de har da prøvd. Nå er det full fokus på redningshundbiten. Astro er av dem som er veldig glad i damer. Tidligere ble apportering, rundering og alt han kunne blåst bort om han fikk ferten av ei tispe. Etter en rekke hormonbehandlinger og strengere disiplin har han blitt noe bedre. Astro er veldig selvstendig og gidder ikke alltid høre på mor. Han vet jo best selv. Marianne og Astro oppnådde sin B-godkjenning 19. september 2010 og A-godkjenningen var i boks 4. september 2011.

Mille og Martin

Hund "Meine rottiss Betina Mille" Rottweiler tispe, født 14.07.2006. Fører Martin Ringereide i det herrens år 1966, uten kennelnavn og stamtavle for øvrig. Født og oppvokst med en Afghansk mynde, som til hans fars fortvilelse ikke kom på "INNKALLING". Tok som 17-åring bronsemerke i lydighet med en hyper Whippet. Har gjennomført valpekurs og grunnkurs i lydighet hos Oslo Hundeskole med Mille. Mille og Martin startet treningen i NRO våren 2008. Mille er verdens gladeste Rottis som Bjarne kaller henne, og også en meget matglad Rottiss. Figuranter må passe godt på pølser og godbiter når Mille kommer dundrende på påvis. Mille er også raus med både tunge og kyss.Til førerens frustrasjon er det noen dager Mille ikke gidder å løpe ut og søke alene, du kan nesten se Mille tenke; ”han får jaggu bli med og søke han også, han trenger kondisjon lathansen, he he.”  . B-gokjenningen var i boks 19. september 2010 og A-godkjenningen 4. september 2011.

Mille og Christina

Mille er en mellomstor tispe og er 50% Border Collie, 25% Golden Retriever og 25% Labrador Retriever. Mille er født 19. februar 2008 og Christina fant henne på Finn.no, og Mille ble hentet i Vaksdal på Vestlandet i mai 2008. Mille har sitt vanlige tilholdssted i Oslo  og deler hus med katten Nicoline, Nico blant kjente, "storesøster" Frederikke, matmor Christina og matfar Vidar. Christina er hundefører og sammen har de tatt grunnkurs, videregående kurs og konkurransekurs i lydighet. Det siste var ingen suksess, da Mille ble både stresset og lei av all ventingen. Grunnkurs i agility og grunnkurs i redningshundtrening har det også blitt tid til. Etter en liten treningspause begynte de i april 2009 å trene redningshund med NRO. Dette har vist seg å være et svært så godt valg. Mille har et naturtalent for dette. De som er spesielt interessert i å lese mer om treningene og om rundering og spor kan lese om dette på Milles blogg på Hunden.no.Mille er en meget selvstendig hund som vet best hvordan man skal finne mann, mao. så går det så det suser i søket. At Milles metode er effektiv det skal sies. B-prøven ble bestått 29. august 2010 og A-prøven ble bestått 2. oktober 2011.

Drako og Tania

Hvem er hund og hvem er fører? Fører skal vel egentlig styre tempoet, men det er ikke alltid det fungerer slik i dette teamet. Drako er en stor schæfer, født 6.  september 2007. Helt objektivt sett er han verdens skjønneste (Christina er enig). Men han er også ganske sterk, noe som kan være litt frustrerende når fører henger i sporlina som om hun skulle vært en lett fjær. Det har blitt litt banning, kvister i øyet og våte sko. Derfor liker de (det vil si fører) best rundering, for da kan hunden løpe løs, og fører kan stå og se på. I hvert fall til figuranten er funnet. Drako har begynt å bli voksen, og det synes på arbeidet hans. B-prøven ble bestått i oktober 2010. Drako og Tania har trent siden senhøst/vinter 2008, men det hender det blir litt sporadisk trening pga helgejobbing, festlige eventer som dessverre ofte skjer på lørdager og motorhavari.

Chiqo og Vebjørn

CHIQO (Cirtaps Prins Chiqo van Minna und Knopje), Chiqos hjemmeside; www.123hjemmeside.no/chiqo Fører er: Vebjørn Hanssen. Bor på Leirsund (på fjellet). Chiqo er en Kooiker Hondje. Rasen er utviklet i Nederland, men man antar at den kom opprinnelig fra Spania. Hunderasen blir i dag brukt til å lokke ender i spesielle innhengninger slik at de kan merkes, og tidligere så lokket hunden endene inn til jegeren. Kooiker rasen er en støtende og apporterende hund. Chiqo er født 5. mars 2009 hos kennel; http://www.cirtaps.com/ i Sverige. Vebjørn og Chiqo startet redningshundtreningen i NRO 20. sept. 2009, da var Chiqo rundt 6. måneder. De trener til daglig på hverdagslydighet og annen relevant trening, og innimellom er de å se som deltakere på ulike hundekurs. Chiqo er gruppens minste hund og er en gladgutt som liker lek og moro. Når Vebjørn pakker utstyret til søndagens NRO-trening på lørdagskvelden, da skjønner Chiqo at det skal skje noe og da passer han på utstyret og følger etter hvor enn Vebjørn går, for dette vil han ikke gå glipp av. Kooiker er en hunderase som ikke er vanlig i redningshundmiljøet, så det er spennende om han kan klare oppgavene fremover. Valget endte på Kooiker da både størrelse og gemytt virket passet, samt at det vil være en ypperlig turkamerat. Vebjørn hadde planlagt å bruke Chiqo til jakt på fugl, men så fant ut at det er morsommere å ta bilder av fugler og dyr istedet for å skyte dem. Ved en tilfeldighet sporet han opp ("reddet") sin "mamma" under bærplukking, og da ble interessen for å se om denne egenskapen kunne videreutvikles til redning vekket. Vebjørn har tidligere vært medlem i Røde Kors Hjelpekorps i mange år og det falt naturlig å kontakte Norsk Redningshund Organisasjon. Vebjørn og Chiqo har hatt det kjempe morsomt med all treningene i NRO og det å oppleve at hunden strutter av selvtillit og vil jobbe, og når han klarer det med glans, da er dagen helt fullkommen, det kan ikke beskrives. B-prøven ble bestått 4. september 2011.

Brando og Else Marit

Brando er en robust gutt med det fulle navn ”Marlon Brando” (som sitt store forbilde). Han er en salig blanding med mest portugisisk vannhund under pelsen, men det finnes også spor av Schäfer og Rottweiler. Matmor og fører Else-Marit Sætaberget er også en salig blanding, så de går rimelig fint sammen.Brando er født i september 2008 utenfor Stavanger, og ble flybåren til Romerike. Han begynte treningen i NRO våren 2009, og har underveis hatt kallenavn som ”Monsterdyret”, ”Kjekken” og ”Bulldoseren”. Iver og fart er det ingenting å si noe på! Han har gått lineføringskurs hos Nordenstam, og trent litt lydighet med Stovner Hundeklubb, hvor det fort ble konstatert at han er svært så lydig: matmor sier ”kommer du, eller kommer du ikke…?”, og så gjør han det! Ellers elsker Brando å få løpe fritt i skogen, han er en kjempeflink trekkhund foran ski eller slede, og en super sykkelkamerat. Med sine 40 kilo muskler krever han et godt stykke mosjon. Brando er superglad og logrer fra snute til hale, han er svært raus på veldig våte kyss og har en forkjærlighet for tomater, klementiner, kaviar og seterrømme. Når matmor greier å holde munn, er samspillet mellom de to upåklagelig, og et stort mål framover blir at fører lar være å føre lengre samtaler med den firbeinte samt at Brando fortsetter den gode utviklingen.

Alfred og Helge

Alfred er en spansk vannhund født 13. august i 2009 i Vannliljens kennel i Siljan i Telemark. Der fikk han navnet Vannliljens Amadò, et navn som på spansk betyr høyt elsket, og sånn sett passer veldig bra, men som er vanskelig å bruke når han skal bo sammen med ei katte som heter Amanda! Derfor ble altså Alfred hetende Alfred, etter gårdsgutten til Emil i Lønneberget, og for at vi skal kunne si ”…du och jag, Alfred, du och jag…!”  Alfred har litt internasjonale gener, med mamma fra Finland og farfar helt fra et gårdsbruk i Spania. Til daglig bor Alfred med familien sin i Oslo, familien består altså av katten Amanda, matmor Birgit, matfar Helge, og i tillegg Ane, som både bor der og som for tiden ukependler til utlandet. Alfred er en spansk sjarmør med mye futt og fart, stor arbeidsglede og godt humør, og kan tidvis ha litt høyt tempo i løypa! Treningen i NRO synes Alfred er kjempemoro, han blir opprømt allerede når sekken pakkes med treningsremediene, han elsker treningen og jobbingen, og belønningen med lek etterpå er jo selvsagt prikken over i’en! I starten forsøkte jeg med belønning med godbit, men Alfred er observert når han spytter ut godbiten i belønningsfasen, han vil mye heller leke, nemlig!! Spansk vannhund er en svært gammel rase, som ble ble brukt til alle salgs oppgaver i Spania, en av de tidligste nedtegnelsene om rasen sier at ”det er snakk om en mellomstor hund, hvor pelsen er svært krøllete, det er en sterk, modig og svært intelligent hund som liker å gå ut i vann og sumpene og jakte på det den kommer over.” Den ble brukt til både jakthund, gjeterhund, hjelpehund på fiskebåter, og det er nå de siste tiårene at er rasen også har kommet innendørs som familiehund, noe den passer godt til, dersom den får utfordringer og får brukt evnene sine. Og som navnet på rasen tilsier, Alfred elsker vann, både til å svømme i og til å lete i, og søk fra gummibåten var aldeles kjempemoro! Før Alfred startet treningen i NRO har han gått kurs med Din Beste Venn; valpekurs, grunnkurs og videregående 1. I NRO har Alfred gått grunnkurset høsten 2010, opptaksprøve og førstehjelpskurset er gjennomført. Søndag 13.11.11 var B-godkjenningen i boks.

Achilles og Chatrine:


Ramzes og Chatrine:

Achilles, Ramzes og Chatrine

Chatrine begynte i NRO etter grunnkurset som ble holdt i sep 2010.
Hun begynte med blandingshunden Achilles på tre år. Blanding av Rottweiler, Chow Chow, Labrador, Buhund bla. De har gjennomført flere dressurkurs, og luktet litt på å konkurere i lydighet. Men etter å ha sett hvordan hundene elsker å være ute i skogen og jobbe, så var valget enkelt! Achilles greide seg fint gjennom vinteren, men når sommeren kom, syntes han nok det ble litt varmt, og tok små juksepauser med å bade i alle vanndammene, og rulle seg i lyngen. Han fant de menneskene han skulle, men det tok liksom litt for lang tid...Og god tid er ikke det man har mest av når man er ute på aksjoner.

Det ble bestemt at han skulle få slippe å svette seg gjennom sommerene, men heller satse på spor, der han er konsentrert og flink. Håper på å få ham B godkjent sommer 2012.

Derimot satser Chatrine nå friskt på det nye tilskuddet i familien; Ramzes. ( Grand Lutin Ramzes ) En Beauceron, som er født i mars 2011. Han viser idag stor fart og arbeidslyst, og de gleder seg til treningene framover!
 

Zac og Gunnar

Zac er en langbeint Border Collie Tricolor som er født 18. November 2009. Fører er Gunnar Nystul fra Skedsmokorset.
Gunner og Zac startet trening hos NRO etter nyttår 2011. Zac og Gunnar har gått diverse kurs hos Oslo Hundeskole og har også drevet litt med agility hos Stovner Hundeklubb. Men det er redningshundtreningen de satser fullt på!

Zac er litt mer av den rolige type Border Collie og noen lurer på om Gunnar har dopa han litt...
Ellers så kaller Gunnar Zac for Snikulf, - mest fordi han er veldig flink til å snike seg vekk når han tror ingen ser han.

Border Collie er jo supre gjeterhunder og Zac er intet unntak, - men det blir mest gjeting av barn i hverdagen, - og en og annen fotball som havner over fra nabogutten. (Matfar skylder naboguttet ihvertfall 10 fotballer til nå...)

Ukens høydepunkt i hverdagen er søndager med trening hos NRO. En flott avkobling og oppladning etter lang uke med alle hverdagslige gjøremål.

Gunnar og Zac har gjenomført førstehjelpskurs, orienteringsprøve, og grunnkurs.
Opptaksprøve er bestått og B-godkjenning er neste mål!